Det var engang en mann som skulle reise til skogs etter ved. Så møtte han en bjørn. Kom med hesten, ellers slår jeg ihjel alle sauene dine til sommeren, sa bjørnen. Å trøste og bære meg heller! sa mannen, det finst ikke vedpinnen hjemme; du får da la meg kjøre hjem et lass ved, ellers fryser vi rent ihjel; jeg kommer igjen med hesten til deg imorgen. Ja, det skulle han få lov til, det ble de forlikte om, men dersom han ikke kom igjen, så skulle han miste alle sauene sine til sommeren, sa bjørnen. Mannen fikk veden på og ruslet hjemetter, men han var ikke mye glad i det forliket, kan en nok vite. Så møtte han en rev. Hva er det du er så sturen for? spurte reven. Å, jeg møtte en bjørn oppi her, sa mannen, og ham måtte jeg love han skulle få hesten min imorgen ved dette leite, for fikk han ikke den, sa han, så ville han rive i hjel alle sauene mine til sommeren. Pytt ikke verre, sa reven. Vil du gi meg den feiteste bukken din, skal jeg nok fri deg for det, jeg.
