Når Hurtigruta legger til kai en time hver kveld på vei nordover, samles folk på kaia. Ellers består hverdagene på tettstedet mye av tv-serier, skolebrød fra Shell og bilkjøring de to retningene veien går: mot fergeleiet eller brua. Hovedpersonen i debutromanen Vi bare kjører, så ser vi observerer oppmerksomt hverdagene slik de fremstår rundt henne. Barndomsvenninna Miriam hygger seg for eksempel med tilværelsens repetisjoner, og kjæresten Jørn har fremtiden klar: Når han ikke jobber i utenriksfart på sjøen, bygger han hus på tomta ved siden av mora. Hovedpersonen prøver også å være fornøyd med det livet hun lever. Hun har en bestevenninne, kjæreste, jobb på hotellet og familie på den andre siden av fjorden. Likevel finner hun ikke den samme tilfredsheten som de andre rundt henne virker å gjøre, og dissonnansen mellom hvem hun er og omgivelsene hennes blir stadig tyngre å bære.
Vi bare kjører, så ser vi skildrer under all den nøkterne hverdagsrealismen en av de vanskeligste prosessene for et ungt menneske: å bli seg selv.
