For første gang siden moren rømte med Nora da hun var liten, treffer Nora sin tvillingbror Niels Løkkevik igjen. Men møtet blir alt annet enn hjertelig. «De kan ikke si nei til ham,» sa han bestemt. «Far vil aldri godta det.» «Det må han, for han kan ikke tvinge meg. Jeg er en voksen kvinne nå, ikke en liten jente han kan låse ned i en kiste!» «Kristin -» «Jeg heter Nora, ikke Kristin.» «Jeg beklager,» svarte han. «Jeg mente ikke å provosere. Jeg forstår at De frykter ham, men De må innse at det ikke nytter å stå imot. Det bedre for oss alle om De bare -» «For oss alle?» avbrøt hun. «På hvilken måte kan det være bedre for mor og meg om han får viljen sin? Han prøvde å drepe oss!» «Det ville han ikke gjort, dere er familie,» sa Niels Løkkevik, men til tross for protesten kom et glimt av usikkerhet til syne i ansiktet hans. Det varte ikke lenge, men det var definitivt der.
