- Snø! ropte Rime. - Se! Snø!
Yngvar visste nesten ikke hvor han skulle la blikket hvile. Rime hadde glemt alt idet hun kom ut på tunet. Teppet hun hadde hatt omkring seg lå igjen på bakken. Han burde plukke det opp så det ikke ble skittent, men han var ikke kar om å la være å stirre på den nakne skikkelsen. Hun var så vever der hun danset av gårde uten å ense kulda. Det kritthvite, midjelange håret fløy i vinden. Der så ut som om hun kunne lette når som helst og bli en del av snøværet. Øyunn og Tjølv kom ut. Rimes frydefulle latter hadde vekket dem.
- Danse naken i snøen på dette viset ... sa Øyunn. - Hva slags underlig skikk er dette?
- Kanskje hun ærer gudene sine på den måten? foreslo Yngvar.
- Eller kanskje hun er gal, sa Øyunn tørt. - Hun kommer til å skjemme oss ut!
