En fryd å lese, skriver forfatterhøvdingen Thorvald Steen om debutanten Terje Carlsens roman Voggegave. Carl Iversen har vært rusmisbruker siden ungdomstiden, alkohol, narkotika og foreskrevne medisiner fra lege. Han er nå en godt voksen mann, godt over middagshøyden, men rusen er fortsatt middelet for å få tanker under kontroll og følelsen av å ha livet i vater for en stakket stund. Voggegave åpner med at Carl på nytt blir innlagt til avrusning, og gradvis avdekkes historien hans, preget av å ha vokst opp med besteforeldre som valgte nazistenes side under annen verdenskrig, og av krigene om krigen mellom moren og faren, der hun som jentunge hadde stått sammen med foreldrene, mens han gjorde opprør mot farens skjebnesvangre valg. Carl er en kunnskapsrik, men herjet mann, noe som preger språk, holdninger, refleksjoner og handlinger, men han er også oppofrende og imøtekommende i sin søken etter kjærlighet og noen å dele den med.
