«Mors ansiktsuttrykk fortalte meg at jeg hadde kommet borti et av de hemmelige smertepunktene som jeg aldri måtte nærme meg igjen. Men det var typisk mor da jeg var liten at dersom hun ikke kunne hindre hvite fra å spytte på barna hennes fordi de var svarte, insisterte hun på at det dreide seg om noe annet. Dette var ofte tilnærmingen hennes til verden: å endre på virkeligheten. Og kan du ikke endre på virkeligheten, får du endre synet ditt på den.»
Zami: Carriacous benevnelse på kvinner som arbeider sammen som venner og elskere. Carriacou, denne fortryllende øya i Grenada, dette «hjemme» som Audre Lorde i oppveksten i Harlem bare hører om gjennom fortellinger fra sin mor, men som hun ikke finner på kartet. Hun lærer seg tidlig å navigere mellom identiteter, mellom hjemme her og hjemme der, å bevege seg mellom De mørke og De lyse i skoleklassen, å finne motet, selvstendigheten og kraften til å motsette seg urettferdigheten som rammet svarte, lesbiske kvinner i USA på 1950-tallet.
«Zami - en ny måte å stave navnet mitt på» er Audre Lordes mektige biomytografi fra 1982. Med en blanding av selvbiografi, historie og myter, skildrer forfatteren et kvinnefellesskap som strekker seg som årer gjennom livet hennes. Zami er en hyllest til kvinnene som skapte henne, kvinnene hun har elsket og kvinnene hun skal komme til å elske.
