Unge sjæle inntar en helt spesiell plass, ikke bare i Sigurd Mathie sens produksjon, men i norsk litteratur overhodet. I samlingens syv kortprosatekster introduserer forfatteren et repertoar av formidlingsformer som gjør ham til en pionérskikkelse i norsk litterær modernisme. De syv høyst forskjellige tekstene utgjør en slags modernismens genese i norsk litteratur, skapt som de er i analogi til ukens og skaperverkets syv dager. Ved utgivelsen i 1903 ble Mathiesen hyllet av et enstemmig kritikerkor, som innrømmet ham en plass blant parnassets store i sam tidens skan di naviske litteratur. Den som vil gjøre seg opp et bilde av moder nismens tilblivelse i norsk og nordisk litteratur, kommer ikke utenom disse tekstene, som etter gjenoppdagelsen for noen år tilb ake har vunnet status som moderne klassikere. Sigurd Mathiesen (1871-1958) gjelder i dag som en av de viktigste representantene for den gryende modernisme i norsk litteratur. Hans tidlige produksjon har både tematiske og ekspressive berøringspunkter med Hamsuns og Munchs.
