Livsslaven

Sosial roman med handling fra Oslos østkant. Nikolai vokser opp uten foreldre, moren blir amme for rikmannsbarn, faren vet han ikke hvem er. Han oppnår å bli smed og mestersvenn, og drømmer om et eget hus sammen med stesøsteren Silla, som han elsker og har vernet om fra de var små. Nikolai føler at han lever på slavevilkår, som en livsslave. Hva er det som går galt, og hvorfor gjør det det? Er han fra første stund dømt til undergang? Er det i så fall fordi han er "vill" av natur, eller er det fordi samfunnet alltid vil være ute etter slike som ham?