I Lysveven møter vi Talia og Nahul som er bundet sammen, men de befinner seg på hver sin side av skalaen i Andos. Talia er fra en arbeiderfamilie på landsbygda og Nahul er arvingen til de lovløse. Det eneste de har til felles er fødselstidspunktet.
I Andos Veves man på 18 års dagen, og øynene som har vært grå frem til denne dagen får en ny farge og deres evner avsløres, evner som kan være alt fra å stoppe tiden, telekinese, å fly, lese tanker eller klone seg selv.
Det gode mot det onde er rammeverket for historien, men forfatteren leker med spørsmålet om hvordan vi egentlig kan skille mellom disse to ytterpunktene. Temaene om å bli tvunget på flukt, kjærlighet og savn står i sentrum, men mer enn noe annet er det vennskap som får fokus.
