Akkurat da du trodde det ikke kunne bli mer spennende, starter bok fire i jordens indre - der Will tror han er i sikkerhet. Men fiendene hans kommer aldri til å glemme og vil forfølge han helt til verdens ende om nødvendig. Bølger av ild, fra rødt til hvitt. Håret svis, huden trekker seg sammen. Lyden av en brølende, ulende storm idet alt oksygenet blir oppslukt, og plasket idet Rebecca To kaster seg ut i vannet og trekker søsteren med seg. Rebecca Én er utslått og knapt ved bevissthet. Kroppen er slapp som en filledukke. Selv ikke sjokket fra det iskalde vannet vekker henne. De synker under overflaten. Under den intense heten. Rebecca To klemmer hånden over søsterens nese og munn i et forsøk på å stenge vannet ute. Så tvinger hun seg til å tenke. Toppen seksti sekunder, sier hun til seg selv mens lungene begynner å verke. Hva nå? Hun kaster et blikk opp mot flammehavet. Rød ild brytes av bølgende vann. Antent av Elliotts sprengladninger fortærer de brølende flammene den knusktørre vegetasjonen og dekker vannflaten med tykk, svart aske. Og bare for å gjøre ting verre - Elliott er der oppe fremdeles, den tispa, og venter og vokter og er klar til å skyte så fort de viser seg. Hvordan vet Rebecca To dette? Det er nøyaktig det hun selv ville ha gjort i samme situasjon. Nei, det finnes ingen vei tilbake. Ikke hvis de vil overleve dette.
