Kong Harald ble født på Skaugum 21. februar 1937. Det var en historisk dag, ettersom han skulle bli den første norske monarken siden 1380 som er født i Norge.
9. april 1940 invaderte Tyskland Norge. Da måtte tre år gamle prins Harald flykte sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og søstrene sine. Først dro de til Sverige og deretter til USA, hvor de tilbrakte fem år – frem til krigen var over i 1945.
I 1954 døde kronprinsesse Märtha etter lengre tids sykdom. Harald var bare 17 år da han mistet moren, som han hadde et nært forhold til. Tre år senere, i 1957, døde bestefaren kong Haakon VII. Harald ble da kronprins, og faren hans ble kong Olav V. Kronprinsen fikk allerede i ung alder en rekke plikter å følge opp – og et stort ansvar som Norges fremtidige konge.
Som ung voksen gikk Harald inn i Forsvaret og tok deretter militær utdanning ved Krigsskolen. Senere fullførte han sin akademiske utdanning med to år ved Balliol College i Oxford, hvor han studerte statsvitenskap, historie og økonomi.
I tillegg til studiene var Harald aktiv innen norsk idrett. Han representerte Norge i seiling under OL i 1964, 1968 og 1972 og vant VM-gull i 1987.
I boken Kongen vår (2024) kan du se hele hans liv i bilder – inkludert en rekke bilder fra barndommen og ungdomstiden.