Etter en stund kommer Simon Stranger inn i salen. Han forteller om hvordan 304 dager ble til, og hva som inspirerte ham til å skrive den. Store deler av romanen er fiksjon, men hovedpersonen Nicholas er inspirert av Afghanistan-veteranen Nicholas Heimgaard Dreyer. Stranger og Dreyer møttes på et foredrag, og i ettertid holdt de kontakten.
Nicholas var en ung soldat som deltok i krigen i Afghanistan og kom tilbake med posttraumatisk stresslidelse. Stranger forteller om hendelsen boken er bygget på: dagen Nicholas sto alene i skogen og var klar til å ta sitt eget liv. Han inngikk en pakt med moren sin om at han ikke skulle gjøre det før jul. Nicholas lovet å holde seg i live i 304 dager. Det er dette romanens tittel spiller på.
I Afghanistan møtte de norske soldatene Talibankrigere, og Nicholas ble skutt og alvorlig skadet. Den fiktive karakteren Arman i romanen viser krigen fra et afghansk perspektiv. Stranger utviklet karakteren basert på informasjon fra informanter.
– Mange av bøkene dine har sterke budskap. Hvor viktig er det å ha noe tydelig å si? spør Guro.
– For meg er det viktig at det skal bety noe. Det ville vært vanskelig å skrive om emner som ikke treffer meg selv, svarer Stranger.
Fra salen kommer det spørsmål om selve skriveprosessen: Hvor ofte skriver du?
– Jeg skriver hver eneste dag. Jeg har skrevet siden jeg var barn, og allerede som sjuåring ville jeg bli forfatter. For noen år siden viste moren min meg en roman jeg hadde skrevet på en gammel skrivemaskin da jeg var åtte år, forteller Stranger og ler.
Den samme deltakeren spør om det er tungt å skrive hver dag når han jobber med så alvorlige og vanskelige temaer.
– Jeg skriver på morgenen, og det første jeg tenker på når jeg står opp, er å skrive. Det er på en måte terapeutisk, og jeg forsvinner inn i skrivingen. Jeg har som regel ingen plan for hva jeg skal skrive. Jeg lar det underbevisste, drømmeaktige i meg ta styringen.
Kvelden rundes av med at forfatteren forteller om sin nyeste roman Stranger, som ble nominert til Bokhandlerprisen 2025. Det er en personlig roman der Stranger reflekterer over sitt eget forhold til faren. Romanen dykker ned i minner, familiedynamikk og hvordan en oppvekst med en psykisk syk far preger et menneske også i voksen alder.