«De fire store» er et begrep i norsk litteraturhistorie som viser til Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie. Disse forfatterne regnes som de mest sentrale skikkelsene i norsk litteratur i siste halvdel av 1800-tallet.
Forfatterne virket i det som ofte kalles norsk litteraturs gullalder, fra 1860- til 1890-årene, og var toneangivende for gjennombruddet av realismen.
Et fellestrekk er at forfatterne fulgte den danske litteraturkritikeren Georg Brandes’ oppfordring om å «sette problemer under debatt». Brandes mente at litteraturen skulle ta opp aktuelle samfunnsspørsmål knyttet til blant annet kjønn, klasse, moral og maktforhold. Denne perioden omtales som «Det moderne gjennombrudd». Det var da kunsten og litteraturen i Norden gikk fra å være romantisk og idylliserende til realistisk og problemorientert.
Begrepet «De fire store» ble opprinnelig etablert av Gyldendal forlag som et markedsføringsgrep for å fremheve de mest profilerte forfatterne fra samme litterære generasjon.
I ettertid har betegnelsen festet seg og brukes særlig i undervisningssammenheng som en samlebetegnelse for den norske litterære kanon.
For en grundigere innføring anbefales Norsk litteraturhistorie av Per Thomas Andersen. Boken gir en grundig innføring i norsk litteratur fra norrøn tid til vår samtid.
