Samiske bøker: Dette bør du lese på samenes nasjonaldag

Kathrine Nedrejord har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne og for ungdom. For romanen Sameproblemet mottok Nedrejord den prestisjetunge Brageprisen i 2024. Det er sterk roman om undertrykkelse og rasisme, og konsekvensene av fornorskningspolitikken.

Det er også en rørendevfortelling om familierelasjoner, identitet og det å komme hjem. Sameproblemet er en viktig bok som setter spor hos leseren og som mange kan kjenne seg igjen i.

Aina og Stallo er en helt ny tegneseriebok for barn. Dette er en spennende og moderne gjenfortelling av den fryktede Stallo-skikkelsen fra samisk fortellertradisjon.

Når Stallo kidnapper lillebroren til Aina, må hun være modigere enn noen gang. Klarer hun å lure det farlige monsteret før det er for sent?

Hjemme på Vidda er en klassiker innen samisk barnelitteratur. Boken er skrevet og illustrert av Bodil Hagbrink, og utgitt på svensk først i 1982. Denne nye norske oversettelsen er gjort av Kathrine Nedrejord.

Hjemme på Vidda handler om samisk hverdag og tradisjoner gjennom året.

Isalill Kolpus debuterer med en tankevekkende bok om samiske kunstneren John Savio.

I Hvem brente John Savio? kombinerer Isalill Kolpus ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse.

Boken lanseres 13. mars og han forhåndsbestilles signert.

Árrangáttis árrangáddái - fortellinger fra stjernehimmelen og andre samiske eventyr er en vakker gavebok til store og små.

I denne boka har Karen Anne Buljo gjort et utvalg av ti samiske eventyr og bearbeidet dem. I den muntlige fortellertradisjonen tilpasser fortelleren innholdet og dramaturgien til tilhørerne og alderen deres. Buljo har her tilpasset eventyrene til aldersgruppen 6 -12 år.

Sigbjørn Skådens nye roman er verdt å sjekke ut denne våren. Planterhaug er en alvorlig og humoristisk roman der handlingen kretser rundt en etterforskning i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Boken er også tilgjengelig på tornesamisk, Láŋtdievvá.

«... en leseropplevelse av de sjeldne. [...] Det burleske og det sorgtunge kommer sammen i noe som ikke ligner noe annet jeg har lest», skriver Carline Tromp i Klassekampen

Bildeboken Samenes nasjonaldag - Elsa Laula Renberg og 6. februar er den perfekte boken å lese med barna på samenes nasjonaldag.

Boken kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.

Boken er skrevet av Gudny Ingebjørg Hagen som har vært interessert i samisk historie og kultur siden 1970-tallet, da Alta-aksjonen ble iverksatt. Det er Kine Kjær fra Senja som har illustrert boken. Kunsten hennes kjennetegnes ved at den omfavner og hedrer den samiske og nordnorske kulturen. 

Folk som sår i snø av Tina Harnesk ble kåret til Årets bok i Sverige i 2023.

Dette er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen. 

Sápmi-strikk inneholder strikkeoppskrifter på både gensere, kofter, sokker og votter.

Siv Romsdal ble først i voksen alder bevisst sin sjøsamiske identitet. På sin reise i garn og farger har Romsdal utviklet strikkeplagg som tar opp i seg detaljer fra gamle samiske mønstre. Og hun har latt seg inspirere av naturen og kulturen hun er vokst opp i til å lage nye strikkedesign. 

For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok. De døde kommer til bryllup er en bok fylt med samiske fortellinger som opprinnelig ble fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927.

Maren Uthaug har røtter fra Trøndelagskysten og Kautokeino, men flyttet til Danmark som barn. Oppbrudd fra den samiske kulturen er et sentralt tema i romanen Og sånn blei det. Med sitt sedvanlige skråblikk og glimt i øyet forteller Uthaug om familiehemmeligheter, overtro og forbudt kjærlighet.

Da vi var samer av Mats Jonsson er en kritikerrost grafisk roman om samiske røtter og identitet.

Når farfaren dør oppdager Mats at han stammer fra en slekt av skogsamer. Hvorfor har det blitt holdt hemmelig? Og hvorfor vet familien så lite om sin egen historie? Jonsson reiser tilbake i tid, gjennom Sveriges, Sápmis og sin egen slekts historie, i et forsøk på å bli kjent med sin egen bakgrunn. Boken er opprinnelig utgitt på svensk under tittelen När vi var samer.

Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba er en rystende dokumentar om tvangsflyttingen av samene, som fikk Augustprisen 2020 i Sverige.

I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det starter flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsdyrflokker. På samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

Boken bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, og barn som ikke får se familien sin på mange år.

«Historien om tvangsflyttingen av samene er gripende og opprørende.» – Inger Bentzrud, Dagbladet

Barnestrikk fra nord er en vakker strikkebok inspirert av kvensk og samisk kulturarv. Christina Gjertsen er født og oppvokst i Finnmark, og har både kvenske og samiske røtter. Familiebakgrunnen og naturen i Finnmark har vært inspirasjonskilder til alle strikkeoppskriftene i boka. 

Ella Marie Hætta Isaksen kombinerer kunnskap og erfaring i Derfor må du vite at jeg er same. Boken er også tilgjengelig på nordsamisk under tittelen Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš. 

I oppveksten tok Ella Marie den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. 

Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.