Trollet som oppdaget Lillehammer

I skogen mellom Mesnaelva og de gamle åsene bor trollet Rusk, som ikke klarer å sitte stille. Han klatrer i trær han ikke har noe å gjøre oppe i, og følger bekker til de forsvinner under bakken.
En dag spør han hva det er som glitrer bortenfor åsen. En by, sier Gråstein. Bare se, ikke gå dit.
En julinatt klatrer Rusk likevel over åsen, og der nede ligger tusen lys og blinker. Om morgenen møter han Tobias på ni år, som er tidlig oppe, slik han pleier, og som ikke løper sin vei.
Sammen med Tobias får Rusk oppleve ting som troll sjelden opplever.
Det begynner med en iskrem. Så kommer dørene som åpner seg av seg selv, en hall med vinter inne midt på sommeren, og et hus der alle historiene bor.
Når høsten kommer, står Rusk ute i elva med håven, midt blant menneskene, og når vinteren kommer, er han tilbake for å teste ut snøen og hva man kan gjøre med den.
Bakerst i boka står ordene fiskerne bruker når lågåsilda kommer om høsten.