Guds ord ble menneske

Guds Ord ble menneske er andre del av et tobindsverk der Mot hedningene utgjør første del. Boken blir regnet som en av Athanasius' ungdomsskrifter og kan tidfestes til mellom 318 og 320. Nettopp fordi skriftet ikke har en direkte polenikk mot den kirkelige og teologiske motstanderen Arius, er det grunn til å tro at det er skrevet før det store kirkemøtet i Nikea i år 325.
Kirkemøtet i Nikea var samtidig foranledighet av innenrikspolitiske hensyn i Romerriket og en reell uenighet om Kristi guddommelighet og hans relasjon til Faderen. Athanasius skulle bli den som sterkere enn noen andre fremholdt den ortodokse lære om Sønnens guddommelighet og vesensenhet med Faderen.
Athanasius klargjør tidlig i boken at det er selve frelsen som står på spill hvis Gud ikke sendte seg selv, men en representant. I det innledende kapittelet Den standhaftig biskop setter redaktør Dagfinn Stærk Athanasius' livsvarige kamp inn i en slik større ramme. Med dette er samtlige fire bøker kommet ut i denne serien med skrifter fra oldkirken.