Hva vil det si å være litteraturlærer i dagens skole? Hva skal være litteraturundervisningens funksjoner og mål? Hvilke tekster gjelder som litteratur, og hva er skjønnlitteraturens rolle i norskfaget etter Kunnskapsløftet? Dette og andre grunnleggende norskfaglige spørsmål er utgangspunktet for bokas første del, som består av tematiske artikler om den litterære kanon, retoriske analyser i norskfaget, elevers visuelle tekstkompetanse og kritisk literacy i den digitale tekstkulturen. Økokritisk orientert litteraturundervisning blir også drøftet, samt hvordan vektlegging av stedsdimensjonen kan berike forståelsen og opplevelsen av litteraturhistorien. Mens første del av boka består av vitenskapelige, fagfellevurderte artikler, inneholder andre del 101 litteraturdidaktiske grep. Her bindes teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. De praktiske oppleggene gir et rikt og variert repertoar som læreren kan benytte i litteraturundervisningen. 101 litteraturdidaktiske grep bidrar med ny forskning på feltet. Bokas målgrupper er forskere, lærerutdannere, lærere og studenter. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med litteraturdidaktikk i hele det 13-årige skoleløpet.
