Avhandlingens tema er de norske dissentersamfunn og deres kamp for religiøs frihet. I tidsrommet 1891.1969 gikk Norge fra å være et samfunn der de fleste innbyggere var statskirkemedlemmer, til å bli et samfunn med religiøse og livssynsmessige minoriteter. Disse krevde like rettigheter og plikter for alle norske borgere, uavhengig av religiøs tilhørighet. Det fokuseres på de dissentersamfunnene som i 1902/03 organiserte seg i Norges Dissenterting, og som kom til å få en ledende posisjon i
kampen for religionsfrihet frem til 1969 da trossamfunnsloven avløste den gamle dissenterloven.
Et viktig tema er hvilken forståelse de ulike aktører i religionsfrihetsdebatten hadde av religiøs frihet, og hvilke prinsipper som lå bak de ulike holdningene. Avhandlingen følger arbeidet for lovendringer. Den tar for seg sentrale spørsmål om et samfunn med statskirkeordning kan gi full religiøs frihet til sine innbyggere, samt hvilken forbindelse det har vært mellom nasjon og religion i det norske samfunn. Forfatteren drøfter hvorvidt den oppløsningen av den tidligere enhet mellom kirke og samfunn som dissentersamfunnene var med på å kreve, bevirket religionens blomstring eller dens nedgang. Slik gir avhandlingen perspektiver på dagens debatt om forholdet mellom stat og kirke i Norge, og om forholdet mellom den religiøse majoritet og de religiøse minoritetsgrupper.
Ingunn Folkestad Breistein (f.1963) er cand.theol. Hun har siden 1990 undervist ved Ansgar Teologiske Høgskole i Kristiansand, og har tidligere arbeidet som pastor i Det Norske Misjonsforbund.
