Omkring år 700 ble disse runene hugget inn i en stein på gården Eggja i Sogndal (Sogn og Fjordane): .ni s solu sot uk ni sakse stain skorin". 1300 år senere kan denne teksten mest naturlig lyde slik: .Steinen er ikke oppsøkt av sol, og ikke er det skåret i den med sverd." En språkhistorie skal forklare hva som har skjedd mellom disse to versjonene av norsk språk. Det gjør Norsk språkhistorie (NSH). Den forteller også om hvordan språket er blitt brukt både muntlig og skriftlig, og om hva folk har tenkt og skrevet om språket. Norsk språkhistorie i fire bind er en samlet vitenskapelig fremstilling av språket fra urnordisk til nyere moderne norsk. Det har vi ikke hatt tidligere. Verket er et resultat av samarbeid mellom fagfolk ved universitet og høyskoler. Kapitlene i dette bindet, Tidslinjer, følger norsk språk slik vi kjenner det fra den eldste tiden og frem til i dag. Hvert kapittel presenterer viktige forandringer i både talespråk og skriftspråk, og - i den grad vi kjenner til det - forandringer i bruksmåter og synspunkt på språk.
