«Det er en glede i den grå asfalten der den forsvinner inn under sykkelen.»
Håvard Syvertsen har vært opptatt av sykling så lenge han kan huske. Som guttunge lå han på
gulvet, trollbundet av de svart-hvite bildene i farens sykkelblader.
Etter at han sluttet å sykle konkurranser, ble syklingen en ren glede, og er det fremdeles. Hver vår handler om den første sykkelturen etter vinteren, forventningene til den betingelsesløse lykken det er å sette seg på sykkelen. Å la den fantastiske og vakre konstruksjonen bli ett med kroppen, hengi seg til de repeterende bevegelsene, bli oppmerksom på pedalene som går rundt og rundt mens vinden suser ved ørene.
Å sykle er en uforbeholden kjærlighetserklæring til sykkelen, og et uttrykk for takknemlighet overfor den besettelsen syklingen utgjør.
