Lommen bøyer hodet bakover, og med klagende sang svømmer den sakte vekk fra leiren med det knitrende bålet der inne ved bredden. En artsfrende svarer i den andre enden av innsjøen. Solen har gått ned bak høydedraget i nordvest. Vinden har løyet, og disen legger seg som et teppe over vannet. Blikket går fra kaffekjelen. Øynene prøver å fokusere på omgivelsene rundt leiren. Et fast grep rundt haglen demper den litt nervøse mage følelsen. De usikre uttrykkene forteller at mennene er urolige. Bålet må brenne i natt, det holder ulven unna leiren. Igjen høres den klagende sangen ut over tundraen: uuhuuuu - huuuu. Lyden bærer godt i natt! «Land of the Loon» er ingen dårlig beskrivelse av dette mektige landet. De lange tonene som ofte minner om ulvens klagende hyl mot månen, kan få nakkehårene til å reise seg. Den høres ofte i stemnings fulle stunder rundt bålet i de korte lyse sommernettene i det nordlige Canada.
