I poesilandet Polen var Zbigniew Herbert en av de aller fremste dikterne i generasjonen som ble formet av andre verdenskrig og kommunismen. Joanna Rzadkowaska, som står for diktutvalget og gjendiktningene i denne boka, sier det slik i etterordet ... det er kanskje etterkrigstidens velkjente, desillusjonerte holdning som gjorde at Herbert vendte seg mot tingenes metafysikk, snarere enn mot ideologiene, religionen eller politikken. For han er det et forsøk på å støtte seg på noe solid, et materielt fundament.
Men Herbert vendte seg også mot historien, mytene og en europeisk humanisme. Ikke minst fant han opp Herr Cogito, sitt poetiske alter ego, en dannet og hverdagsgrå skikkelse som ble betraktet som et symbol på heroisk motstand i kommunismens Polen.
