Ikke før har Ada blitt gjenforent med sin far, så segner han om på scenen, skutt med sitt eget våpen. Alle i teatersalen blir som lammet av sjokk, og hendelsen får vidtrekkende følger for både Ada og Påfuglhuset. Mens hun kjemper med vanskelige livsvalg, står Nicolai Lind og Eilert i kulissene og vokter på henne. Den ene kan ikke utstå henne, den andre kan ikke glemme henne ...
I neste øyeblikk ble døren flerret opp. Eilert sto i døråpningen med stramt ansikt. «Alt i orden, frøken Heidmann?» Han stirret på Lind, som stirret djervt tilbake. De ble stående og måle hverandre i taushet.
«Tør jeg spørre hvem De er?» spurte Eilert omsider.
«Navnet er Nicolai Lind. Og De?»
«Eilert Gran. Jeg bor her.» Så flyttet han blikket til henne. «Nå? Er alt vel?»
«Jeg ...» begynte Ada, men Lind avbrøt henne.
«Ingenting kunne ha vært bedre, ikke sant, Ada?»
