Oda styrer gården alene da en fremmed banker på, og stikk i strid med sunn fornuft slipper hun den flotte uniformkledte mannen inn.
Anna, Holger og Atle har lagt ut på en lang reise i håp om å finne Johannes, og når de slår leir ved en gammel brønn i nærheten av barnehjemmet, gjør de et makabert funn.
– Hva har lensmannen tenkt å gjøre med saken? spurte Anna.
– Jeg må i første omgang undersøke hva mer som finnes i brønnen. Så skal jeg få etterforskere til å se på funnet. Vi kan ikke uten videre anta at dette har tilhørt et menneske.
Han snudde seg mot Holger. – Johannes. Var det ikke det han het?
Holger nikket alvorlig.
– Johannes er meldt savnet. Det er alt jeg kan si.
–Jeg liker ikke at tatere ferdes i sognet, sa lensmannen plutselig. – Inntil videre får dere slå leir bak lensmannshuset.
– Lensmannen må ikke glemme at det ikke er vi som er mistenkte i denne saken, brøt Anna inn.
– Dere blir med meg, gjentok han.
