Ikke mange i dag vet at Danmark-Norge på 1700-tallet hadde tre koloniøyer i Karibien, der det ble dyrket sukkerrør. Dette arbeidet krevde fysisk styrke utover det man den gangen mente kunne forventes av hvite menn. Danmark-Norge kjøpte slaver fra Vest-Afrika, og disse ble tvangsskipet til de tre koloniøyene.
Romanen gir oss et gripende innblikk i vår ukjente fortid. Vi møter den dansk-norske embetsmannen Ferdinand, som får ansettelse hos generalguvernøren på slaveøya St. Croix. Han blir kjent med et samfunn med en liten hvit overklasse som hersker over ti ganger så mange slaver. Ferdinands tro på opplysningstidens idealer om frihet, likhet og brorskap blant mennesker må vike for det systemet han etter hvert blir en del av gjennom de seksten årene han bor på St. Croix.
Vi møter også Elisabeth, hans unge, karibiske kone, som aldri har vært utenfor St. Croix, men som forårsaker at det blir etablert en navneforbindelse mellom øya St. Croix i Karibien og nåtidens bydel St. Croix i Fredrikstad.
