Anna og familien er på reise og nyter friheten, men underveis oppstår det vanskeligheter. De blir oppsøkt av en lensmann som urettmessig beskylder dem for å ha røvet med seg noe fra et av stedene de har besøkt. Lensmannen forlater leirplassen, men vanskelighetene er ikke over. Anna holdt akkurat på å sovne da hun plutselig hørte noe. Med store øyne ble hun liggende og stirre opp i vogngulvet. En svak skraping fikk henne til å sette seg opp og gripe svepa, og det ringlet svakt i varsleren. Forsiktig brettet hun teppet til side og krabbet ut. - Det er en eller annen i vognen, hørte hun Atle hviske. Hun nikket og fulgte ham med øynene da han gikk rundt hjørnet på vognen. Da han sto på den andre siden, tok de tak i hver sin teppeflik. Atle nikket, og de røsket teppet av. Synet som møtte dem, fikk Anna til å gi fra seg et lite skrik. - Du!
