Mange unge nordmenn har skrevet romaner om unge menn som sliter med seg selv, kjærligheten og livet generelt. Men ikke med energien, sjarmen og underholdningsverdien som kjennetegner den lovende Kristian Klausens første roman. Et velkomment tilskudd til litteraturen om Drammen. Kåre Bulie om "Globus", Kritikernes favoritter 2009, Dagbladet
Mange unge nordmenn har skrevet romaner om unge menn som sliter med seg selv, kjærligheten og livet generelt. Men ikke med energien, sjarmen og underholdningsverdien som kjennetegner den lovende Kristian Klausens første roman. Et velkomment tilskudd til litteraturen om Drammen.
Kåre Bulie om "Globus", Kritikernes favoritter 2009, Dagbladet
"Ein gamal norsklærar frydar seg og i møte med ein som verkeleg har språket i si makt - og det har Klausen til fullnads."
- Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
"Med sin nye bok har drammenseren Kristian Klausen foretatt et vellykket sprang over i romansjangeren. Klausens første bok Måltidet i Emmaus, besto av et knippe velskrevne noveller. Med Globus har Klausen for alvor gitt seg i kast med forfattergjerningen, og boka dokumenterer at han er en usedvanlig god forteller."
- Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen
"I stedet for å følge utviklingen lineært og kronlogisk tar forfatteren oss framover og bakover i tid, slik at han både kan foregripe og reversere handlingen, noe som gjør beretningen spennende og overraskende. Når Kristian Klausen i tillegg har en språklig form som skaper så vel selvironi, humor som dypt alvor – nærmest i en slags Dag Solstad-stil – blir romanen en liten perle."
- Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
...skriver Klausen som sagt med en humor og en kraft som gjør at Globus rett og slett er uvanlig morsom å lese, på sitt beste en skikkelig sidevender.(...) Jeg føler meg trygg på at det vil komme flere fra Klausen."
- Kåre Bulie, Dagbladet
"Først da boka var lesen, skrudde eg korken av flaska og tok ei stille skål for ein framifrå prestasjon (...) Klausen skriv poengtert og ironisk, og med stor humor skildrar han skolekvardagen sedd frå begge sider av katetret."
- Oddmund Hagen, Dag og Tid
"Denne passasje er typisk for Klausen, at han isper sin ellers realistiske skrivemåte fantastiske og barokke elementer, og at han gjerne tyr til barsk, endog karslig humor. Det skal imidlertid godt gjøres å overse hans uforstilte fortellerglede. Her er gutten sin som har noe på hjerte, (...)"
- Terje Stemland, Aftenposten
