I unåde

Von Tillisch-huset lukter av edelgran og krydret bakst, og Ella er endelig forlovet med Lucas. Men julefreden varer ikke lenge. Ella må reise en kort tur til Eina, selv om fru Euphemia har gjort det klart at hvis hun drar, brytes forlovelsen. Da hun ankommer bygda, blir situasjonen med Espen mer og mer innviklet. Og klokken tikker. Tankene hennes ble avbrutt av en som banet seg bredskuldret forbi så Ella nesten gled på skiene. «Ikke lat som du bryr deg,» snerret Espen, så lavt at bare hun og Astrid kunne høre det. Kinnene hans var frostbitte, og det lyseblonde håret sto til alle kanter. «Du er her bare på grunn av leia.» «Det var ikke Signe som dro til Drøbak for å forspille stillingen min og lyve om at et familiemedlem lå for døden!» glapp det ut av henne før hun rakk å besinne seg.