Tidlig på 1980-tallet kommer Alejandro alene til Norge som flyktning fra Chile. Han har rømt fra Pinochets militærdiktatur, men også reist fra sin familie. På flyktningmottaket i Lillestrøm legger en norsk kvinne merke til ham. Kanskje ser hun ensomheten hans? De får et barn sammen, og de kaller barnet Pablo.
I hemmelighet blir Alejandro også sammen med en annen kvinne, som han også får barn med. I flere år lever han et dobbeltliv, to familier, den ene på Skedsmo og den andre i Porsgrunn, annenhver uke på hvert av stedene.
Slik vokser Pablo opp med en far han nesten aldri ser, som han iblant følger etter gjennom gatene i Oslo. Pablo er en ung mann vi har hørt om tidligere i Maria Navarro Skarangers forfatterskap. Det er han som blir sammen med Emily i romanene Emily Forever og Jeg plystrer i den mørke vinden. Det er han som er faren til Emilys barn, Liam. Og det er han som stikker av fra Emily, som ikke tar ansvar for Liam, som ikke er til å stole på.
Jeg kommer hjem! er en rasende klage over alle verdens dårlige fedre. Den er en sørgesang over folk som bare forsvinner, og en skarp og øm skildring av flyktningerfaringer som renner gjennom generasjonene.
