Rosendal, 1901 I vakre Rosendal er ikke alt like idyllisk som det ser ut. Under overflaten syder det av hat, ondskap og mørke hemmeligheter. Midtpunktet i bygda er skjenkestuen, som Lydia og moren hennes driver. Lydia kan «lese» mennesker, men når bygda hjemsøkes av uforklarlige mord, står hun uten svar. Hun søker trøst i naturen og hos dyrene, men er ikke lenger sikker på hvem som er venn eller fiende - «Kattuglen varsler om død.» Einar så alvorlig ut. «Ikke si slikt! Jeg får frysninger,» sa Lydia og så ned på armen, der hårene sto rett opp. «Beklager. Det var dumt av meg. Det er bare en gammel legende.» «Og hva sier denne legenden, da?» Hun kunne ikke la være å bli nysgjerrig. «Den sier at uglens lyd, `kle-i-hvitt-, betyr at noen vil bli svøpt i et likklede.»
