Livets rett

Sammen med fetteren rir Alva til Finnemarka, og smykkesteinen fra mormor leder henne på rett vei.

- Skrinet! utbrøt Anders Marelius.

- Vi fant det! sa Alva like begeistret som fetteren.

- Ta det med til Una. Slik hun ba deg om.

Alva nikket. Men nå som hun sto der med skrinet i hendene, ble hun plutselig grepet av en voldsom uro. Hun så mormorens ansikt for seg. - Vi må ri hjem igjen nå.

Det føles som om det haster!