Neptuns vvile

Aslak gispet og klamret seg fast i den tunge kroppen som lå over ham. Hjalmar klemte hardere. Det svimlet for Aslak. Over seg så han Hjalmars ansikt i en urolig dis, som gjennom grumset vann. Han prøvde å blunke for å klarne blikket, men ansiktet over ham ble bare enda mer utydelig. Det bruste, som et fossefall i vårløsningen inne i hodet hans- Han var ikke selv klar over om handlingen var bevisst eller om han handlet på rent instinkt da hånden hans, med famlende bevegelser, fant håndtaket på kniven som satt i beltesliren. Han kjente det kalde, glatte beinet inne i hånden og rykket til. Da han kjørte knivbladet inn i Hjalmars bryst, brukte han de aller siste kreftene før alt svartnet for ham -