På fremmed jord

- Mamma, må jeg være her? Aurora var på gråten da hun satte fra seg selskinnssekken - Foreløpig må du det, svarte Tora og følte med datteren. Så alene hun måtte føle seg. - Vi får se om vi finner en annen løsning senere. - Kommer du og besøker meg? Auroras stemme lød tynn og ynkelig. - Ja, du kan da skjønne det. - Kom ofte. - Ja, vennen min. Tora klemte datteren inntil seg og svelget hardt for ikke å vise hvor tung denne avskjeden var for henne også.