Pelsjegeren

- Jeg vet det. Men likevel - Ikke snakk sånn! Det er - det er ekkelt! Tarans øyne sto plutselig fulle av tårer. Hun stirret på Linas og følte det som en stor sorg seg inn over henne fordi hun i dette øyeblikket mistet en bror. Hun mistet sin helt. For etter dette kunne ingenting bli som før. - Ikke se på meg på den måten! ropte hun og tørket øynene med en sint bevegelse. Ikke - Hun fullførte ikke setningen før hun snudde tvert om og begynte å løpe tilbake den samme veien som de var kommet, ned mot de trange gatene i sentrum. Linas sto igjen og så etter henne med et såret uttrykk i øynene. Så bøyde han nakken.