Rømlingen

Gudbrandsdalen, 1856. Vera har sluppet fri broren sin, Jonas fra Svartkjerra, og kona på Austledgården ble drept da han flyktet. Nå prøver Elen fortvilet å skjule at søsteren var der da det fatale skjedde. Lensmannen og doktoren innkaller til et bygdemøte, der det blir utlovet en dusør til den som fanger Jonas. Folk i bygda er livredde, for Jonas har drept før, men det er fortsatt ingen tegn til rømlingen. Dunket mot vinduet fikk Elen til å hyle. Hun løftet oljelampen så lyset bredte seg. Et skittent, uflidd mannsansikt presset seg mot vindusruten og stirret på henne. Hun hadde aldri sett dette mennesket, men hun visste likevel hvem det var, for øynene var ikke til å ta feil av. Det lyseblå blikket var akkurat likt Veras.