Skatter i mørket

Hun kjente seg ydmyket. «Jeg skal hjem, så får du gjøre hva du vil.» Det lød ikke bestemt nok, hørte hun, men hun våget ikke å gjenta det. «Si meg, har du mistet både vettet og bluferdigheten mens du var borte? Du snakker og ter deg som et simpelt, ugudelig ludder, ikke som den kvinnen jeg, som prest, trenger.» «Du er ingen prest og kommer aldri til å bli det heller,» skrek hun. «Du bare skryter av studiene dine og om hvor god en prestefrue jeg kommer til å bli, bare lagnaden får tuktet meg. Jeg er mer enn ferdigtuktet for lenge siden, Mikkel, og hvis det er slik en prestekone skal behandles, er jeg bare glad for å slippe unna den plagen.»