Størst av alt er kjærligheten

Etter å ha overhørt samtalen mellom Trond og Dorbet, er Maren stiv av sjokk og vantro. Hjertet hennes fyser til is. Hun blir kald og hatsk, merns Trond nesten går under i anger og sorg over det han har gjort. Maren lente seg bakover mot den varme stenen og lukket øynene. - Så godt har e ikkje hatt det på det e kan minnest, sa hun lavt. - Her trur e at e vil bli sittand til evig tid. - Ka er det som plager deg slik, Maren? - Trond har bedratt meg! Hun hadde ikke tenkt å si det, ordene bare glapp ut av henne. - Det ante meg, sa Mali rolig.