Uskyldig dømt

Anna holder som alltid oppsikt med det som skjer rundt henne, og da Ivar og Elias sniker seg av gårde med et tungt knytte, følger hun etter guttene, som går til Gampås. Forundret ser hun at de graver ned knyttet. De har ikke før forlatt gården, før hun graver det opp igjen. Det viser seg å få dramatiske følger, for nå dukker Mogens opp!

Han satte øynene i henne. – Har du tatt noe av gullet?
– Gullet? Hun ristet uforstående på hodet. – Jeg har ikke sett noe gull.
– Ha! Uten å se på dem, løftet han en av steinene. – Ikke fortell meg at du ikke ser at dette er gull.
Hun la armene om seg selv i et forsøk på å holde varmen, mens hun ristet på hodet. – Er det ikke vanlige steiner? De ser slik ut for meg.
– Ikke gjør deg dummere enn du er. Han holdt steinen opp foran seg.
Brått forandret ansiktsuttrykket hans seg. Deretter var raseriet der igjen, enda større, enda sterkere. – Du har byttet ut gullklumpene! Du har byttet gullet med stein!