«Jakten på de syv fjell» er en personlig og detaljert fortelling om Lisbeth Fribergs målrettede ferd mot å bestige det høyeste fjellet på hvert av de syv kontinentene (Seven Summits). Historien fortelles i jeg-form fra Lisbeths perspektiv, men store deler er ført i pennen av sønnen, Jens Friberg.
Lisbeth hadde opprinnelig ingen planer om å bli den eldste kvinne i verden som besteg Seven Summits, men målet om en verdensrekord ble satt underveis da hun så at muligheten bød seg. Handlingen strekker seg fra den første impulsen om å
bestige Elbrus i 2010, via turer til Kilimanjaro, Aconcagua, Denali, Vinson Massif og Mount Everest, til den avsluttende turen til Carstensz Pyramid i 2025.
Boken vever sammen detaljerte beskrivelser av klatreekspedisjoner med personlige refleksjoner over Lisbeths liv som forretningskvinne, radikaler på 1970- tallet og som mor. Manuset skildrer fysisk slit, logistikkutfordringer, høydesyke og eufori, med et underliggende tema om at alder ikke er en hindring for ekstreme prestasjoner. Den kombinerer ekspedisjonsdrama med personlig utvikling og filosofiske betraktninger. I tillegg til de personlige opplevelsene, gir boken innsikt i forberedelser og trening, møter med nye kulturer og menneskene, naturens råskap og skjønnhet, refleksjoner
om liv, død og hva det betyr å virkelig leve.
Lisbeth fremstår som en sterk hovedkarakter og med en imponerende gjennomføringsevne. Styrken i boka ligger i den usminkede ærligheten rundt ekspedisjonslivets mindre glamorøse sider, samt den varme, men likevel nokså nøkterne tonen.
Det unike med boka er at den er skrevet av en kvinne som bestemte seg for å starte på prosjektet Seven Summits som 53 åring, et prosjekt som ble avsluttet 15 år etter. Det kan være en inspirasjon til å bryte aldersbarrierer og følge drømmer – uansett når i livet de oppstår.
