Bestselgeren «Krakk» er spennende som en krim og like sexy som Bridgerton

Skandaler, sex og hemmeligheter! Guri Idsø Viken blander fakta og fiksjon i bestselgeren Krakk.

Fortellingen om Arendalskrakket blir både spennende og sexy i romanen Krakk. Vi har spurt forfatter Guri Idsø Viken om hendelsene som inspirerte den populære romanen. 

Krakk gikk rett inn på bestselgerlista og høstet strålende anmeldelser. Historien er inspirert av virkelige hendelser og personer, og er dermed perfekt for alle som elsker historiefaget. Idsø Viken har også diktet fritt for å belyse sosiale utfordringer i samfunnet på 1800-tallet. I romanen får vi ikke bare innsikt i Arendalskrakket, men også i klasse- og kvinnekamp – ikke minst forbudt skeiv kjærlighet på 1800-tallet.

«Opiumsrøyking og homsesex på loftet, svik og bedrageri av svimlende summer. Guri Idsø Vikens nye roman Krakk er strålende underholdning basert på virkelige hendelser.» – Sindre Hovdenakk, VG

«Et mesterstykke av en fortelling.» – Svein Gjeruldsen, Tvedestrandsposten

På 1800-tallet var Arendal en av Norges største og rikeste handelsbyer. Men storhetstiden skulle ikke vare. I 1886 kollapset økonomien i det som ble kjent som Arendalskrakket, utløst av banksjef og skipsreder Axel Nicolai Herlofson, eieren av Arendal Privatbank. I lengre tid hadde han drevet underslag for å dekke egne tap, og da svindelen ble avslørt, fulgte en økonomisk dominoeffekt. Krakket førte til en bølge av konkurser og høy arbeidsledighet. Som en direkte følge av krisen ble Det norske Arbeiderparti stiftet i Arendal i 1887.

Hva var det ved Arendalskrakket som inspirerte deg til å skrive Krakk?

– Da jeg leste om det Arendalskrakket første gang, tenkte jeg at det er en vanvittig historie, som er underlig lite kjent i Norge. Det er den største svindelen i norsk historie, og det forsvant flere milliarder kroner i nåtidsverdi. Samtidig er det et veldig brått og avgjørende møte mellom den gamle og nye tida, mellom et samfunn der overklasse og embetsmenn har makta og framveksten av arbeiderbevegelsen. Det er godt romanstoff, og Krakk har blitt en slags økonomisk krim. Uten mord, men med mye blod, i hvert fall i overført betydning

Hvordan gikk du frem for å gjenskape miljøet og kulturen fra denne perioden?

– Jeg ville beskrive et troverdig, men samtidig vilt miljø. Arendal var usannsynlig rikt, helt ulikt noen annen by i Norge. Jeg har lest mange annonser i avisene fra 1880-tallet for å se hva innbyggerne spiste og drakk og kledde seg i og handla. Det averteres med luksusvarer som silkefløyel, eau de cologne, hummer, Bordeaux-vin og eksotiske krydder. Ut ifra ordlyden i annonsene, virker det ikke vanskelig å få solgt disse varene, men heller å dekke etterspørselen.

– I tillegg har jeg brukt mye litteratur fra den tida for å forstå hvordan folk tenkte og tedde seg. Alexander Kielland, Amalie Skram og Émile Zola har vært viktige for meg. Skjønnlitteratur er en svært god inngang til å forstå andre miljøer enn de vi lever i selv, også fordi den ofte går tett på karakterer og konflikter og skjuler mindre enn andre kilder.

Romanen inneholder erotiske skildringer, som blant annet ble fremhevet i Sindre Hovdenaks anmeldelse i VG. Hvordan jobbet du med å skrive om slike temaer på en autentisk måte og samtidig unngå klisjeer?

– Sex er en viktig del av folks liv, så jeg syns det også er en viktig del av fortellinger om liv. Og samtidig er sexscener, som alt annet i en roman, med på å fortelle en større handling. I Krakk er erotikken en sentral del av maktspillet som foregår og blir forsterket av at relasjonene er mellom mennesker som også har forretningsmessige forbindelser til hverandre. Jeg tenker at det viktigste med sexskildringer er å vite hvilken plass de har i fortellingen og la karakterene bestemme hvordan de blir. Mellom Axel og Thomas er sexen for eksempel litt røff fordi relasjonen mellom dem er tøff, ikke bare fordi jeg hadde lyst til å pirre leserne med lett bondage på loftet – som sjelden er en god nok grunn til å ta dem med.

Gjennom Agnes og leseselskapet blir kvinnesak et sentralt tema. Kvinnesaksforkjemper Kitty Kielland dukker opp flere ganger i romanen, i likhet med flere historiske skikkelser. Hva ville du fortelle med dette?

– For meg er Kitty Kielland en ikonisk person, som jeg faktisk også er i slekt med. Kitty Kielland var fra et lignende miljø som Axel. Axel var jevnlig i Paris, og Kitty var også i Risør sammen med sin samboer Harriet Backer på sommeren. Jeg tenker derfor det er sannsynlig at de visste om hverandre, men har ikke undersøkt det. Jeg har med Kitty som en representant for selvstendige, kontinentale kvinner som utfordrer kjønnskonvensjonene, og hun utfordrer Axel og Agnes med å ta sin selvfølgelige plass blant dem, slik jeg tenker hun gjorde i sin samtid.  

– Dessuten har jeg tatt med to sterke karakterer fra Arendal: Theodora Cormontan, en av våre første norske kvinnelige komponister, som drev noteforlag i Arendal. Og Ingeborg Madselie Speilberg, som var ugift, kvinnelig skipsreder i Arendal og som ikke gikk konkurs etter krakket fordi hun nekta å ha pengene sine i Herlofsons bank. Kvinner sto sterkt i Agder på den tida, delvis fordi mennene var ute på sjøen mens de var hjemme og drev forretning, det var spennende å utforske.