5
«Rørende og klokt fra dødsleiet.
Birgitte kan være både sær og usympatisk, men også fandenivoldsk, klok – og tidvis ufrivillig komisk. Språket er presist, nedpå og konsentrert. Forfatteren kaster ikke om seg med metaforer. De hun bruker, virker nøye utvalgt. Gjennom korte kapitler, som ligner dagboksnedtegnelser, reflekterer Birgitte kompromissløst, ofte bitende sarkastisk, over livets gode og vonde øyeblikk. Hun bærer med seg tap, sorg og savn. Og lass med livsvisdom.
Anfinnsen faller aldri for fristelsen å karikere henne. Snarere lever hun seg inn i Birgitte, i hennes tap av seg selv, på en helt usentimental måte, som også føles sann. Birgitte framstår dypt menneskelig. Jeg blir gående og tenke på henne lenge etter endt lesning. [...]
Møtene mellom disse to, den gamle og den unge, er litteratur som får det til å svi bak øyelokkene – nettopp fordi Anfinnsen mestrer antydningens kunst. Hun romantiserer ikke alderdommen, maler heller ikke et skrekkbilde. Hun menneskeliggjør erfaringene til virkelig gamle mennesker, bygger bro mellom generasjonene. Det er både rørende og klokt, men sentimentalt blir det aldri. [...]
Det er dette god litteratur gjør: Den bygger broer, gjør oss mer empatiske, får oss å forstå mennesker vi i utgangspunktet ikke tenker at vi har noe til felles med.»
- Ellen Sofie Lauritzen, NRK
5
Dødsverk er en usentimental og engasjerende roman, som på en troverdig måte skildrer de siste dagene i et menneskes liv. Denne situasjonen skal de fleste av oss gjennom, så det er godt å være forberedt - jeg anbefaler deg å lese denne romanen.
- Tine Sundal
5
«Dødsverk er en usentimental og engasjerende roman, som på en troverdig måte skildrer de siste dagene i et menneskes liv. Denne situasjonen skal de fleste av oss gjennom, så det er godt å være forberedt - jeg anbefaler deg å lese denne romanen»
- Tine Sundal, Tine sin blogg
5
«Dødsverk er en usentimental og engasjerende roman, som på en troverdig måte skildrer de siste dagene i et menneskes liv. Denne situasjonen skal de fleste av oss gjennom, så det er godt å være forberedt – jeg anbefaler deg å lese denne romanen»
- Tine Sundal, Tines blogg
Kjersti Anfinnsen skaper et språk for både aggresjon og tristesse […]
Kjersti Anfinnsen skriver ikke bøker som roper høyt. Men Dødsverk gir et rått og forstandig bilde av den seiglivede alderdommen.
With this third and final novel about the Norwegian heart surgeon who has lived and worked in Paris, Anfinnsen has completed a trilogy about aging and death. The result is three slender novels, each containing a surprisingly powerful narrative. Seemingly light and seductive, yet sharp, sorrowful, moving, and darkly humorous.
It is a bold undertaking to depict a person’s final days. But Kjersti Anfinnsen balances this impressively."
- Dagsavisen
With every page and every passing day, I suffer alongside the dying Birgitte, who can do nothing but wait. The question of how we best support someone during this time continues to echo long after the final word is written and the last breath is taken.
- Vårt Land
«Anbefales varmt, meget velskrevet med humor i elendigheten. Et sjeldent litterært bidrag om de som ligger på det aller siste.»
- Anita Ness, Artemisias verden
«Anfinnsen skriver veldig godt, språket er presist og dempet. Hun har gjort en formidabel jobb med å skape karakteren og ikke et eneste sted fremstår hun karikert. Forfatteren har gjort en fantastisk jobb med denne trilogien og hun kan kunststykket å fortelle mye med få ord.»
- Beathe Solberg, Beathes bibliotek
«Kjersti Anfinnsen skaper et språk for både aggresjon og tristesse […]
Kjersti Anfinnsen skriver ikke bøker som roper høyt. Men Dødsverk gir et rått og forstandig bilde av den seiglivede alderdommen.»
- Ingunn Økland, Aftenposten
«Kjersti Anfinnsens Dødsverk er et brutalt portrett av livets slutt.»
- Janneken Øverland, Klassekampen
For hver side og for hver dag som følger, lider jeg med den døende Birgitte som ikke kan annet enn å vente. Spørsmålet om hvordan vi best hjelper et menneske i denne tida, fortsetter å runge etter siste ord er skrevet og siste åndedrett er tatt.
- Sigrid Strømmen, Vårt Land
Med denne tredje og siste romanen om den norske hjertekirurgen som har arbeidet og levd i Paris, har Anfinnsen fullført en trilogi om alderdom og død. Tre tynne romaner er det blitt, med et forbløffende kraftfullt innhold. Så tilsynelatende lette og forførende. Men likevel så skarpe, triste, rørende og mørkt humoristiske. Det er dristig gjort å skildre et menneskes siste dager. Men Kjersti Anfinnsen balanserer dette på imponerende måte.
- Turid Larsen, Dagsavisen
